Om

Under Arendalsuka møtte Hanne Jensen (21) opp på Frivillig.no-båten og ville høre om frivillighet.

– Jeg tror det finnes mange frivillige organisasjoner i kommunen min, jeg vet bare ikke helt hvor jeg skal begynne, sier Hanne Jensen. Hanne er 21 år og tar nå et friår etter studier i Grimstad.
 
– Jeg er nylig ferdig med studiene, og har brukt mye tid på dem, så nå ønsker jeg å gjøre noe for andre. Samtidig hadde det vært flott å bli kjent med nye folk, mestre nye utfordringer og bli bedre kjent med kommunen min, sier Hanne.
 
Hun hadde sjekket ut Grimstad kommune på Frivillig.no men der fant hun kun tre frivillige organisasjoner som hadde registrer seg, og ingen oppdrag som hun kunne bidra på.

Hanne hadde ønsket at det fantes flere organisasjoner i Grimstad som hadde registrert seg på Frivillig.no. Hun liker at det finnes en digital løsning for å lese litt mer om organisasjonene og oppgavene hun kan engasjere seg i. For Hanne tror hun har lyst til å gjøre noe for barn, gjerne ute, helst i sitt nærmiljø og i en organisasjon som gir god opplæring.
 
– Det hadde vært fint om organisasjonene kunne bidra til å gjøre frivilligheten i Grimstad godt synlig for oss unge, som ikke kjenner til alt fra før, sier Hanne.

August 2017

Etter å ha snakket med oss i Arendal oppsøkte Hanne DNT sin stand og fikk seg en kontakt. Hanne fikk oppfølging i løpet av et par dager og tilbud om å være med ut og se hva de drev med i Aust-Agder turistforening.
–Vi kjørte ut med båt til noen av DNT sine kystledhytter for å sjekke en oppvaskmaskin og skifte lyspærer og slikt. Det var mange småoppgaver som man som regel ikke tenker over, men som er viktig at noen utfører, sier Hanne etter turen.

Etter turen tok Hanne videre kontakt med kontoret til turistforeningen og fikk god innføring i hvilke muligheter som fantes for henne som frivillig utover høsten. 
– Han var veldig glad for at jeg hadde meldt meg, spesielt siden det ofte ikke er så mange unge som er med, sier Hanne som er veldig fornøyd med oppfølgingen.
Videre fikk Hanne være med å hjelpe til på tur i skogen for skoleklasser, som stormkjøkkenansvarlig.
– Dette var veldig gøy og lærerikt, og jeg gleder meg til å være med på aktiviteter videre. Til nå har jeg planlagt å være med på Newton Camp i høstferien sier Hanne energisk.

September 2017

Det startet med deltakelse i prosjektet ”Hjemveien” for å komme seg fra kommunal bolig til egeneid leilighet. Nå har Hans Georg sin egen reiseklubb med Grorud Frivilligsentral, og tar med seniorer på tur til Strømstad.

– Jeg var litt tam som pensjonist, men så var jeg med på litt diverse og da ble jeg oppdaget som en ressursperson av Frivilligsentralen, forteller Hans Georg Borgen (71)

Herr Borgens reiseklubb

Hans Georg utmerket seg med sitt sprudlende humør og stå-på-vilje, og han ble spurt om han kunne tenke seg å være frivillig ved den nye frivilligsentralen i Bydel Grorud - Grorudhuset frivilligsentral.

– Hans Georg var kjempepositiv og foreslo straks å sette i gang en reiseklubb som han sa seg villig til å lede, og første Strømstadtur var i sommer, forteller daglig leder av Grorudhuset frivilligsentral og tidligere prosjektleder for «Hjemveien» Gjertrud Bryge Kaasa

 – Hans Georg har gått igjennom mye, men straks han var "på bena" igjen snudde han seg rundt og er nå blitt en ressursperson for bydelen og ønsker å gjøre en forskjell for andre, sier Kaasa.

Det er nyttig å være nyttig.

Hans Georg finner mye glede i å være en ressurs.

–Det har vært nydelig å sitte der i guidesetet, da føler at man liksom har blitt erkjent for å ha gjort et eller annet for å fremme trivsel og velvære. Og da føler man seg mye bedre som pensjonist selv også, forteller Hans Georg.

September 2017

Av Ingvild Eide, publisert i Framtida.no

Camilla Skjærdal er ikkje som alle andre russ. Medan venene er med på rebusløp, står ho på sidelinja og held haldningskampanje om seksuell helse. Blant anna.

Som 16-åring tok Camilla steget ut i frivilligheitsrørsla. Utan å kjenna nokon, meldte ho seg hos Røde Kors.
– Eg er så glad for at eg gjorde det! Eg har lært så mykje, og treft så mange eg ikkje ville treft utanom Røde Kors. Det var sjølvsagd litt skummelt, utan å kjenna nokon, men eg vart teken inn i varmen med ein gong, seier ho og smiler når ho tenker tilbake på det.

Mykje ansvar og bratt læringskurve
På to korte år har ho rukke å få med seg svært mykje i organisasjonen, og har gått frå å vera frivillig på ungdomsklubben til å bli vald inn som leiar for Bergen Røde Kors ungdom. Som leiar her, får ein óg eit sete i styret til Bergen Røde Kors – ein stor organisasjon.
– I tillegg til dei fine gledene ved å vera frivillig, er det utruleg lærerikt! Eg har lært så mykje om organisatorisk arbeid og korleis ein stor organisasjon som Røde Kors blir drifta, forklarar ho.

–I tillegg til dei fine gledene ved å vera frivillig, er det utruleg lærerikt! 

Ny ungdomsklubb
Det er ikkje berre organisatorisk arbeid som skal lærast.
– No startar me opp ein meir permanent ungdomsklubb som skal heite Fellesverket. Det er mykje praktisk som skal gjerast, og ein vert stadig sett i nye situasjonar og utfordringar som må løysast: som at nokon er lei seg eller at alarmsystemet ryk, fortel ho engasjert.
Fellesverket er eit av hjarteborna til Camilla, og noko ho har jobba mykje med. Dette er eit nasjonalt tiltak som skal starta opp i åtte byar. Fellesverket opnar i Sverres gate 3 i starten av juni, og vil tilby alle ungdomsaktivitetane til Røde Kors. Leksehjelp, brettspel, ein plass å henga, gatemekling der ein lærer konflikthandtering, matlaging og på sikt, kanskje ein fotoklubb.

Prosjekt med National Geographic
I tillegg til dette har dei endå eit spanande prosjekt på gong.
– Ein av gatevervarane våre vart kontakta av ei dame frå New Zealand som spurde om me kunne vera interessert i eit prosjekt. Det viste seg å vera National Geographic som skal starta eit fotoprosjekt for ungdommar, og Noreg skal vera vertskap når det for fyrste gong vert gjort i Europa, forklarar Camilla.
Her skal ungdommar få opplæring saman med nokre av verdas beste fotografar, nemleg National Geographic sine eigne fotografar. Saman skal to og to dokumentera kvarandre sine liv, og det heile endar i ei utstilling 12.august.

– Meld deg som frivillig i dag, du kjem ikkje til å angra!

Russ og frivillig
Men korleis er det eigentleg å kombinera frivilligheitslivet med russelivet?
– Det går eigentleg veldig fint! Eg har mange typar russevener, og blir med på det eg syns er kjekt. Under rebusløpet var sjølvsagd dei fleste venene mine med som deltakarar, medan eg var der med Røde Kors og hadde haldningskampanje, ler ho.
Det har ikkje kome nokre negative kommentarar på arbeidet – tvert i mot har ho fått med mange av venene inn i frivilligheitsrørsla.
– Eg angrar verkeleg ikkje på at eg vart frivillig, og tenker at det er berre til å prøva seg om ein er interessert. Er det skummelt kan ein kanskje få med seg ein ven, og så er det jo så mykje bra ein kan velgja mellom, slik at ein finn eit arbeid ein brenn for, seier Camilla, før ho kjem med ei siste oppfordring:
– Meld deg som frivillig i dag, du kjem ikkje til å angra!

mai 2017

Da Eva (69) flyttet til et helt nytt sted som enke og uførepensjonist forsto hun raskt at hun selv måtte aktivere seg for å bli kjent med det nye lokalmiljøet sitt. Hun kjente ingen så hun tok kontakt med den lokale frivilligsentralen og begynte å engasjere seg i aktiviteter for eldre.
 

Låne bort litt av seg selv...
– Som en samfunnsengasjert pensjonist kjente jeg at jeg måtte bidra med noe. Jeg hadde en egen erfaring som pårørende til en mor med vaskulær demens, og jeg så at jeg hadde mye å bidra med for andre. Jeg har vært engasjert i Moss og Omegn Demensforening, som styremedlem, kasserer, og leder. 

– Det at jeg engasjerte meg som frivillig da jeg flyttet til Jeløya har bidratt til at jeg har videreutviklet meg i voksen alder. Jeg har fått jobbe mye med mennesker, holder kurs og har opplevd et godt samarbeid med Moss kommune, jeg har blitt kjent med fine folk i Nasjonalforeningen for folkehelsen, der jeg får være en del av en stor og seriøs organisasjon som virkelig har satt tema demens på dagsorden etter TV aksjonen i 2013.

Eva er spesielt stolt av et tiltak de kaller ”I Tjukkasgjengens fotspor”. 
– Dette er et lavterskel tilbud for hjemmeboende og pårørende av demente. Vi møtes hver uke for å gå tur i nærområdet og hygge oss på kafe. Det flotte med denne gruppa er at her møtes frivillige, pårørende, demente og demensteamet fra kommunen på en uformell arena hvor vi kan diskutere, dele og hjelpe hverandre. Vi bygger nettverk og relasjoner som skaper gode rammer for samarbeid rundt demensutfordringer.

...få mye tilbake
I 2015 mistet Eva brått sin sønn. Nå fikk Eva virkelig kjenne på  hva det nye nettverket og engasjementet hennes på Jeløya betydde for henne.
– I denne perioden var det en utrolig støtte for meg at jeg hadde blitt kjent med nye personer og at jeg hadde oppgaver å gå til. Jeg kjente på styrken i fellesskapet og verdien av nettverket. I sorgprosessen støttet jeg meg på å ”være mer enn meg selv” Det å fortsatt få være noe for andre holdt meg gående.
Eva har nå en kjæreste som også er samfunnsengasjert og opptatt av å bidra til å hjelpe andre.
– I vår verden tror jeg vi har godt av å flytte fokus bort fra oss selv og se et litt større bilde. Ved å låne bort litt av meg opplever jeg å bli beriket. Det er klart at det til tider er slitsomt. Jeg tar på meg et ansvar og jeg må gjøre noen prioriteringer, men det er verdt det. Har du overskudd bør du bruke det, tenker jeg. Jeg opplever å få så mye tilbake. 

–Når jeg ser at andre setter pris på aktivitetene vi gjennomfører, tenker jeg at det er jeg som vinner på å være frivillig.

Lurer du på hvor du skal begynne? Frivillig.no er et nettsted hvor alle kan finne noe å engasjere seg i uansett tema og sted i landet. 
Eva oppfordrer andre til å finne noe å engasjerese seg i.
– Gjør det! Prøv det! Vær nysgjerrig og se hvilke interessante utviklingsmuligheter og nettverk som kan ligge der for deg som frivillig. Du blir kjent med folk og lokalmiljø på en helt nye måte.

mars 2017