Den største barrieren for deltagelse er kjennskap. Folk vet ikke at de kan delta hos dere. I rapporten «Økt deltakelse i frivillige organisasjoner», rapporterer 1 av 3 lokale lag og organisasjoner at folk ikke vet at de kan delta hos dem. Du kan lese rapporten i sin helhet her: «Økt deltakelse i frivillige organisasjoner»

Den viktigste grunnen til at folk melder seg som frivillig, er at noen spør dem. Rekruttering er en viktig måte å spørre på - og Frivillig.no og Ungfritid.no er en fin måte å spørre alle. Begge nettsidene blir besøkt av flere tusen hver måned, og på Frivillig.no har 40 % av de besøkende aldri vært frivillige før. Plattformene er med andre ord en god arena for å vise hva dere holder på med og hva dere trenger folk til. Flere kommuner lenker også til Frivillig.no og Ungfritid.no på sine hjemmesider. I tillegg til å være synlig på nett, finnes andre viktige kanaler for rekruttering: stå på stand, ringe rundt, være synlig i lokalmiljøet, bruke sosiale medier.

Les mer om barrierer og verktøy

Et av de første spørsmålene mange stiller seg når de vurderer å bruke engasjementet sitt i et lokallag, en forening eller organisasjon, er: «Har jeg tid?» Ifølge Frivillighetsbarometeret, er en av de viktigste ytre forutsetningene for at folk skal engasjere seg i en organisasjon at den frivillige selv har kontroll på bruk av tid.

Det er derfor viktig å avklare hvor mye tid dere ønsker at deltagere skal bruke hos dere. Ønsker dere frivillige som kan bidra fire timer i uka? Én time annenhver måned? Hvilke forventninger dere har til tidsbruk er viktig informasjon. Noen lag, foreninger og organisasjoner kan tilpasse tidsbruk etter kapasitet. Hvis man for eksempel er både frivillig og student kan det være essensielt å trappe ned på tidsbruk under en eksamensperiode.

Å avklare dette på forhånd – og eventuelt tilpasse bruk av tid underveis – er viktig for å holde på frivillige over tid.

Les mer om barrierer og verktøy

Kultur er en barriere for deltakelse. I Fafo-rapporten «Hverdagsintegrering i praksis», oppgir de spurte innvandrergruppene blant annet det at de ikke snakker godt nok norsk og ikke kjenner noen andre som deltar som grunner for hvorfor de ikke deltar på aktiviteter og i frivillige organisasjoner.

Dette kan skape en homogen gruppe, uten at vi nødvendigvis legger merke til det selv. Deltagerne, sett utenfra, ligner hverandre. Vi vet for eksempel at frivillig sektor ikke gjenspeiler befolkningssammensetningen i Norge i dag. Manglende representasjon kan gjøre at organisasjonen fremstår som lite tilgjengelig for nye grupper og minoriteter.

Som en del av arbeidet med mangfold, oppfordrer Frivillighet Norge lag, foreninger og organisasjoner til å skrive under på Mangfoldsplakaten.

Gjennom å få med nye og folk som ikke ligner oss selv, får vi samtidig med nye perspektiver, kunnskap, erfaringer og måter å gjøre ting på som kan være med på å videreutvikle organisasjonen.

Mer om hvem du kan få med i frivilligheten

Er det enkelt å komme i kontakt med dere? Og er dere fysisk tilgjengelig for alle?

Det kan være vanskelig for nye deltagere å komme i kontakt med frivilligheten. Noen ganger ligger det utdatert kontaktinformasjon på nettsider. Lag og foreninger glemmer å følge opp henvendelser i sosiale medier. I tillegg til å være vanskelig å få tak i, kan det også skape et inntrykk av dere som lag, forening eller organisasjon og en manglende interesse for å ta imot nye frivillige.

Også fysiske tilgjengelighet er viktig. Er aktivitetens lokaler tilgjengelig for rullestolbrukere?

På Barrierefri fritid, som organiseres av Unge funksjonshemmede, finnes ressurser og informasjon om både fysisk tilgjengelighet, i tillegg til utforming og presentasjon av aktivitetstilbud for barn og unge.

Hvis dere ønsker å bli bedre til å tilrettelegge, kan dere fullføre Unge funksjonshemmedes kompetansehevingsprogram om funksjonsmangfold, kultur og fritid, og få Barrierefri fritids inkluderingsmerke.

Les mer om inkluderingsmerket her.

For kunst- og kulturaktører har Norske Kulturarrangører utviklet Tilgjengelighetsmerket – en sertifisering for de med god tilgjengelighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder både for besøkende til arrangementet, og for muligheten til å bli frivillig.

Sosioøkonomisk status er en barriere for deltakelse.

Når noen vurderer om de skal engasjere seg eller delta på aktiviteter, lurer de på om det koster noe å delta.

Barn i fattige familier deltar sjeldnere enn barn fra familier med mer penger.

Derfor er det viktig å informere om kostnader: koster det penger å delta hos dere? Må man være medlem for å bli frivillig? Får man kjøregodtgjørelse hvis man må bruke egen bil i ulike oppdrag? Eller legge ut for utstyr?

Det finnes støtteordninger!

For støtteordninger som angår deltakelse i fritidsaktiviteter har Frivillighet Norge utviklet en oversikt på stotte.ungfritid.no.

På tilskudd.no kan du få en oversikt over statlige tilskuddsordninger som frivillige organisasjoner kan søke på.

Les mer om barrierer og verktøy

For å bevare frivillige, aktive medlemmer eller deltagere, er ikke rekrutteringen ferdig i det øyeblikket interessen er meldt og kontaktinformasjonen hentet inn. Hvordan man blir tatt imot som ny er viktig for motivasjon – og i neste instans hvor lenge man ønsker å bli i en organisasjon, lag eller forening.

Et viktig første trinn, kan derfor være å følge opp vedkommende som har meldt interesse kort tid etter at interessen er meldt inn. Tar det for lang tid, kan engasjementet dø ut. For å få frivillige som er motivert fra start, pleier vi i Frivillig.no å anbefale å ta kontakt med de som har meldt interesse innen syv dager – og gjerne før.

Videre anbefaler vi å invitere til en første samtale for å bli kjent med den frivillige. Noen organisasjoner inviterer til det som ligner et jobbintervju, mens andre inviterer til uformelle gruppesamtaler med flere av gangen. Det vesentlige er å avklare forventninger – som både den frivillige har og dere som organisasjon – i tillegg til å kartlegge motivasjon, kapasitet og erfaring. Dette gjør det enklere å tilpasse oppgaver den frivillige. Kanskje var det ikke den oppgaven den frivillige meldte seg til, som passet best? Snakk med den frivillige, og finn den beste oppgaven for den personen, sammen, utfra motivasjon og interesser.

I slike samtaler kan det også være fint å gi en innføring til dere som organisasjon. Selv om det kan være selvsagt for de i organisasjonen, er ikke nødvendigvis måten dere er organisert på, og hva dere jobber for, innlysende for noen utenfor. Har dere kurs man må igjennom? Hvordan fungerer disse, når og hvor lenge varer de?

I tillegg er det en god idé å avklare hvem som har ansvar for å følge opp nye frivillige – også etter at det har gått litt tid. Noen lag og foreninger har for eksempel fadderordninger, der enkeltpersoner er ansvarlig for å følge opp nye. Når man har vært frivillig i noen måneder, er det for eksempel mulig å invitere til en oppfølgingssamtale. Kanskje er man klar for mer ansvar? Kanskje har man vokst fra oppgavene? Eller ser at det som var tenkt i utgangspunktet blir for mye.

Til slutt er et viktig punkt å inkludere i sosiale fellesskap. Hvilke aktiviteter gjør dere utover det frivillige engasjementet? Har dere spillkvelder? Går dere på tur sammen? Det kan virke grunnleggende, men et godt tips er å være ekstra oppmerksom på å gi en tydelig invitasjon til de nye.