Inkluderende rekruttering

Frivilligheten har utrolig mye å tilby. Ikke bare gjør frivillige organisasjoner masse fint for mange målgrupper med sine tiltak og aktiviteter, men det å være frivillig og med i en organisasjon en viktig og helsefremmende aktivitet i seg selv.

Frivillighetens unike egenverdi er kombinasjonen av felleskap, meningsfull hverdag, god følelse, medbestemmelse og engasjement. Så er det da plass til fler som kan få nyte godt av dette?

Hvorfor inkludere?

Inkludering handler om mangfold. Det handler om å få med de målgruppene som ikke allerede er med i vår organisasjon, og å få med noen som ikke ligner på oss selv. Dette kan være flere unge, eldre, folk som er nye i Norge, folk som ikke har vært frivillige før. Det kan være å få med flere av et underrepresentert kjønn, eller vise at vi er åpne for alle på tvers av funksjonsevne, religion eller livssyn, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, livssituasjon eller økonomi. 

Hvorfor skal vi inkludere? I Norge sier 64% av befolkningen at de har vært frivillige minst en gang det siste året. Likevel er det nesten 40% som ikke er med. Til tross for den store andelen som ikke er med i frivilligheten sier 63% av de at de ikke har blitt førsøkt rekruttert. Dette er til tross for at vi vet at den viktigste grunnen til at folk melder seg er at noen spør dem.

Frivillig.no vet at folk søker på oppdrag over hele landet, men kun melder seg der de finner noe å engasjere seg i. Det er organisasjonene sin oppgave å spørre, og vi vet at 52% ville sagt ja hvis noen hadde spurt dem. Når vi vet hvor viktig frivilligheten er og at frivillig engasjement handler om folkehelse, motivasjon, mening, mestring, medbestemmelse og menneskemøter så har vi ikke råd til å la være å spørre. Organisasjonene må arbeide for å lage en mer mangfoldig organisasjon på alle ledd og nivåer, og sørge for at flere får være med å bestemme.

Barrierer for deltagelse og tips for inkludering, 

Noen av barrierene vi ser når vi snakker om inkludering kjenner flere organisasjoner igjen.  Mangel på kunnskap og kjennskap til organisasjonen er store barrierer, blant annet fordi folk ikke vet at organisasjonen finnes og hva de kan gjøre hos dere. Kanskje kjenner ikke de nye frivillige noen av deres frivillige fra før og er usikre på hva de kan bidra med. Disse barrierene krever det både tid og oppfølging å forebygge, og organisasjoner kan mangle både tid, rutiner og kontroll etter at de har inkludert bredt. Inkludering er hardt arbeid, men det er et arbeid som er viktig å gjøre! Det er særlig viktig at det er en inkluderende kultur i organisasjonen, og at det er fokus på hvordan vi inkluderer de nye frivillige. Ved å åpne opp kan man få med frivillige som ikke har vært med tidligere, og da er det ekstra viktig å være bevisst på hvordan man snakker om mangfold.

En strukturell barriere som kan hindre inkludering er tilgjengelighet. For å gjøre organisasjonen mer tilgjengelig må man tenke på de hindringene de som kommer til oss møter: Er det vanskelig å melde seg som frivillig? Er det vanskelig å forstå hva organisasjonen driver med? Er det noen hindringer som gjør at det ikke er lagt til rette for eksempel rullestol eller nedsatt hørsel? Økonomiske barrierer er noe som angår flere organisasjoner, og flere har for eksempel redusert kontingent for visse målgrupper. Derimot er det lett å glemme de mindre utgiftene som penger til kollektiv transport eller utstyr som man trenger for å være med og bidra som frivillig.

Ved å være bevisst på disse barrierene kan vi skape plass for de som ikke allerede er med. I planen for vekst har vi samlet Frivillig.no sine råd for inkludering. Vi spurte organisasjonene om deres beste tips for hvordan sentralleddet i organisasjonen kan sørge for inkludering på alle nivåer og her er noen av svarene:

• Handle inkluderende heller enn å bare snakke om det.

• Dialog med lokalleddene. Viktig at de føler eierskap til inkluderingen.

• Alle i organisasjonenmå bli sett og hørt – alle meninger må bli respektert.

• Kultur og tradisjon for å ha åpne møter og åpen organisasjonskultur.

• Ha mange ulike oppgaver som tiltrekker flere type mennesker. «Ingen oppgave er for liten».

• Tenke alternativt for å tilrettelegge for deltakelse for alle.

• Ingen motsetning mellom rekruttering og mangfold. Lokalledd er opptatt av vekst og det må knyttes opp mot mangfold.

• Bredere og lavterskel rekruttering er viktig for inkludering.

Hvem er det vi ikke når, og som vi ønsker å nå i rekrutteringen?

En aldersvennlig frivillighet

Seniorer er aktive og attraktive i frivilligheten. Likevel ønsker langt flere å bidra enn de som deltar i dag. Frivillig innsats gir fellesskap og det gir mening.

Seniorkraften
Eldregenerasjonen har aldri vært større, friskere og bedre utdannet enn i dag. Forskning viser at over 65 % i alderen 60–79 åringer har vært frivillige det siste året. 1 av 3 er aktive frivillige og bruker 1–2 timer i uka på frivillig innsats. I tillegg sier halvparten av dem som ikke er frivillige i dag at de kan tenke seg å bli det.

Seniorer forbindes med stabilitet, tillit og kompetanse i organisasjonslivet. I en undersøkelse sier 83 % av organisasjonene at eldre frivillige er attraktive i tillitsverv. De forteller også at deres krefter er svært viktige for å løse andre oppgaver. Oslo Røde Kors erfarer for eksempel at frivillige over 65 år er aktive i organisasjonen over dobbelt så lenge som 18–25-åringer.

Frivillighet Norge har sittet i ressursgruppa for en "Dugnad for en aldersvennlig frivillighet". Herfra er det utarbeidet disse 6 prinsippene for å skape en aldersvennlig frivillighet:

1. Skap fleksibilitet og gjør tilpasninger

2. Gi god oppfølging og aktiv støtte

3. Tilrettelegg for fellesskap og nettverk

4. Verdsett og anerkjenn innsatsen

5. Gjør oppgavene meningsfulle og involver

6. Bygg på styrkene og gi utfordringer

Flere unge frivillige

Mens tallene på medlemmer går ned i mange frivillige organisasjoner, så går tallene i barne- og ungdomsorganisasjoner opp. Nedgang på nittitallet, men fra slutten av 00-tallet frem til nå har det vært en klar oppgang. De siste 10 årene har det kommet mer enn 100.000 nye medlemmer i barne- og ungdomsorganisajoner.

Hva vet vi om de unge:

• Unge har aldri vært flinkere (ungdata)

• Unge opplever mer stress enn før, skolestress som den viktigste

• Unge er allikevel mer engasjert enn før (uttrykker sine politiske holdninger mer tydeligere enn før)

Motivasjonen for mange unge er at de ønsker medbestemmelse, de vil lære, få muligheter, ansvar og tilhørlighet.

Tips:

Når man skal rekruttere unge er på tenke over: Hvorfor vil vi egentlig rekruttere unge – hva er formålet vårt for å få de med? Hvilken rolle skal de ha i organisasjonene våre? Hvordan gir vi de plass i organisasjonen vår, og hvordan kan vi sørge for at de føler tilhørighet? Rekrutteringen av unge må bygges rundt dette.

Hvordan rekruttere mer mangfoldig?

Tips fra Rabia Musavi fra LIN (Likestilling Inkludering og Nettverk):

90% av våre brukere vil bidra, men de møter lukkede dører ellers i samfunnet på grunn av etnisitet – dette må man være flinkere på å ikke gjøre.

Vi fikk 450 på venteliste for norskkurs. Hva er det som gjør at vi skiller oss ut og tiltrekker oss en mangfoldig gruppe?:

• TID- TILLITT: vi er tilgjengelige, gir mye tillit og har innstillingen: hjelp når som helst og hvor som helst.

• Lytt og forstå.

• Vi rekrutterer til en mangfoldig gruppe: vi har programmer for høyt utdannede, lavt utdannede, analfabeter, eller bare de som vil ha møteplasser.

• Vi bruker Frivillig.no aktivt: Vi mistet midler til YOGAtiltak – la ut på Frivillig.no, fikk 5 nye yogainstruktører som meldte seg.

• Bevissthet på at det vi gjør er viktig og at det er liv som blir påvirket av å få være med!

Det hjelper å spørre!

Hvordan holde på de frivillige?

• Rolleavklaringer

• Forventningsavklaring

• Felles forståelse

• De frivilliges rolle og plass

• Eierskap

Det er summen av tingene og ikke et enkelttiltak som gjør at frivillige blir. Les mer om ledelse av frivillige her.

Hvordan nå målgruppen for rekrutteringsarbeidet?

Det å få være frivillig og med og bidra i en organisasjon er altså både verdifullt for den frivillige og for organisasjonen. Når dette nå skal formidles ut og vi skal nå flere med dette budskapet må denne egenverdien være noe vi er bevisst og stolte av. Og dette må skinne gjennom i alt vi formidler. Det er forskjell på “vil du hjelpe oss” og “vil du være med oss”.

Bli sett og hørt: 

Tre viktige spørsmål når man skal poste ting på sosiale medier:

• Hva er målet?

• Hvem ønsker vi å nå?

• Hva skal til for å gjøre at budskapet passer til den kanalen det skal brukes?

Instagramregler:

• Alltid samme format – 4:5. For å fylle mobilskjermen.

• Du har omtrent et sekund til å få folk til å gidde å høre.

• Alltid merket med logo. Vil at filmer og bilder som deles alltid skal kunne identifiseres med organisasjonen som avsender

• Kort og konsist!

• Handlingsalternativ der det er mulig – dårlig gjort å fortelle om mennskerettighetsbrudd uten å gi de mulighet til å hjelpe.

• Gir mulighet til å dele og sende direkte.

Lag en plan for 
synlighet og inkludering

De fleste organisasjoner har en stor kommunikasjonsstrategi som ligger mer eller mindre i en skuff. Dette skal bli et kort tydelig sidespor til en slik strategi der vi legger vekt på kommunikasjon for å oppnå mål om vekst, ved å rekruttere flere frivillige.

Gjør gjerne øvelsen når flere ledere i organisasjonen er samlet, gjør den i lokallagene. Fyll ut og heng opp et sted den blir lest, for eksempel på do!

Hvordan holde denne workshopen i egen organisasjon:

Last ned og skriv ut planen.

1) Først tenker dere litt over dagens situasjon, vær helt ærlig med dere selv. Bruk først boksen med oransje titler og fyll inn hvilke målgrupper dere når i dag, og hvilke kanaler dere bruker for å nå dem. Deretter skriver dere ned det budskapet dere har i dag, hva er det dere pleier å si?

2) Start forfra med boksene med grønne overskrifter.

2a) Er alle enig om at dere ønsker flere folk som kan bidra? Er alle klar for å gi rom for flere i det fine felleskapet dere har? Ikke minst: er alle klar for større mangfold? Når dere er enig om at der ønsker å oppnå disse tre målene kan dere krysse av og gå videre til målgrupper.

2b) Med disse tre målene i tankene, hvem vil vi egentlig nå? Det er greit å krysse av for mange, men sett også ring rundt de boksene dere tenker trenger ekstra fokus for å faktisk få til.

2c) Med disse tre målene i tankene, og får å nå de målgruppene dere har satt i fokus, hvilke kanaler bør dere ha fokus på? Hvor treffer dere best den målgruppen for å formidle disse målene?

2d) Med disse tre målene i tankene, og får å nå de målgruppene dere har satt i fokus, gjennom de kanalene dere tenker er viktige.. hva skal dere si? Hvilket budskap skal dere fremme og på hvilken måte? Sjekk av budskapet mot de andre boksene til dere er sikker på at budskapet faktisk er det rette for å oppnå målene.

Heng opp et sted den leses ofte, for eksempel på do..!

Lag en plan - få på e-post

Du kan også gjøre denne øvelsen digitalt i skjema under og motta din helt skreddersydde plan for inkluderende rekruttering på e-post!