Frivillig.no en oppslagstavle for frivillige oppdrag. Vi gjør det enklere for frivillige organisasjoner å finne folk og enklere for folk å finne frivillige oppdrag!

På Frivillig.no kan du finne oppdrag som frivillige organisasjoner over hele landet trenger frivillige til. Frivillig.no skal svare på spørsmålet "hva kan jeg bidra med der jeg bor?" og vise hele bredden i frivilligheten. Nettsiden er gratis å bruke – både for frivillige organisasjoner og for folk som ønsker å bli frivillige.

Frivillig.no eies og driftes av Frivillighet Norge (samarbeidsforumet for alle frivillige organisasjoner i Norge), med støtte fra Kulturdepartementet, Helsedepartementet, Gjensidigestiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB og Oslo kommune.

Ønsker du mer informasjon? Gå til “Hva er Frivillig.no?”

Organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret, menigheter i Den norske kirke, frivillighetssentraler og kulturfestivaler kan legge ut oppdrag på Frivillig.no.

Kommuner kan ikke rekruttere egne frivillige gjennom Frivillig.no.

5. desember er FNs internasjonale dag for frivillighet. Dette markeres i flere kanaler - i kommuner, lokallag, nasjonalt og i sosiale medier. Vi oppfordrer alle til å bli med på å markere dagen!

Sivilsamfunnet og frivilligheten har historisk vært, og er fremdeles, en hjørnestein i demokratiet og velferdssamfunnet i Norge. Frivillige organisasjoners engasjement og aktiviteter styrker samfunnet vårt, og gir oss et mangfold av løsninger som myndighetene ikke kan skape alene. Mange av de velferdsgodene som i dag drives av det offentlige har tidligere blitt startet på frivillig initiativ.

Velferden skal ikke baseres på frivillig arbeid og frivillighet skal ikke erstatte lønnet arbeidskraft i velferdstiltak. Vi trenger likevel frivilligheten fordi den tilfører en annerledes og ekstra kvalitet. Frivilligheten springer ut fra folks frie vilje og lyst til å engasjere seg, til beste for seg selv og samfunnet.

Det offentlige tar ansvar på sitt vis og frivilligheten på et annet. Tilbud og tjenester som er lovpålagt, skal offentlig sektor sørge for å gjennomføre, enten i egen regi eller gjennom samarbeid med andre. Det offentlige kan ikke vedta frivillighet og kan ikke pålegge frivilligheten oppgaver. Frivillige gjør det de har lyst til på eget initiativ ut fra sitt eget engasjement og egne formål. Frivilligheten, offentlig sektor og næringslivet har ulike roller og sammen skaper vi samfunnet.

Når det offentlige samarbeider med frivilligheten kan overgangene mellom hva som er det offentliges oppgaver og hva som er frivillighetens oppgaver bli utydelige. Dette er uheldig for alle prater, og det er derfor viktig at kommunen og frivilligheten lokalt har trukket opp sine grenser og utformet en frivillighetspolitikk basert på lokale forhold. Du kan lese mer om kommunal frivillighetspolitikk på www.samhandlingskoden.no.

Frivillighet skal ikke være en måte for det offentlige å spare penger, og skal ikke erstatte lønnet arbeidskraft.

Frivillighetens lag og foreninger er en viktig møteplass for alle i samfunnet, uansett bakgrunn.

Det å få bidra og få utløp for sitt engasjement er viktig for mange, og alle kan være en ressurs i sivilsamfunnet. Terskelen for å bli frivillig er lavere enn terskelen til å komme inn i arbeidslivet.

Som frivillig bidrar man til å påvirke samfunnet, og det kan også være en vei inn i arbeidslivet. Man bygger kompetanse, språk og nettverk. Dermed kan man bidra til en positiv aktivitet som frivillig, samtidig som man hjelper sin egen fremtid og integrering.

Frivilligheten er viktig for integreringen, og Frivillighet Norge mener at staten bør støtte alle ildsjelene som bidrar i integreringsarbeidet over hele landet. Det dreier seg ikke om å betale frivillige, men å dekke kostnader knyttet til aktiviteter, for eksempel til transport, lokaler, utstyr, mat etc. Vi vet også at mange frivillige ønsker at det skal være godt tilrettelagt for at de skal stille opp. Slik tilrettelegging er det ofte mest effektivt at lønnede ansatte står for. En krone investert i frivilligheten gir samfunnet skyhøy avkastning i form av frivillig innsats, engasjement og fellesskapsfølelse.

Heldigvis er det mange som stiller opp og gjør frivillig innsats i Norge. Selv om mange bidrar med frivillig arbeid er det er likevel kostnader knyttet til frivillige organisasjoners aktiviteter, for eksempel til transport, lokaler, utstyr, mat etc. Vi vet også at mange frivillige ønsker at det skal være godt tilrettelagt for at de skal stille opp. Slik tilrettelegging er det ofte mest effektivt at lønnede ansatte står for. En krone investert i frivilligheten gir samfunnet skyhøy avkastning i form av frivillig innsats, engasjement og fellesskapsfølelse.

Det å lede en stor organisasjon handler om å ha ansvar for mye ressurser og å forvalte en stor risiko. Store frivillige organisasjoner har som regel lønnede ansatte, som blant annet legger til rette for medlemmer og frivillige, leverer velferdstjenester som profesjonelle eller arbeider med politikk. Organisasjonene er opptatt av å ha profesjonelle og flinke ledere i som kan forvalter dette på en god måte. For å få det må man også kunne tilby betingelser som er attraktive, men som samtidig må stå i forhold til organisasjonens formål og de ressursene man har tilgjengelig. De frivillige organisasjonene er demokratiske og det er de demokratisk valgte organene som ansetter leder og bestemmer betingelsene. Det er derfor mulig for medlemmer og aktive i organisasjonene selv å påvirke dette.

Se Frivillighet Norges veileder for ledelse og styrearbeid i frivillige organisasjoner for mer informasjon om ansvaret styret i en frivillig organisasjon har.

Det er rom for alle i frivilligheten, men det er ikke alltid rom for alle i alle organisasjoner. Organisasjonene velger selv hvem de vil ha som frivillige. Mange organisasjoner har et verdigrunnlag som de ønsker at deres frivillige skal identifisere seg med. Det kan organisasjonene ha forskjellige grunner og motivasjon for. For å ta på seg enkelte oppgaver kan organisasjonene også kreve forkunnskaper (som man ofte kan tilegne seg gjennom kurs i regi av organisasjonen) og personlig egnethet. Noen organisasjoner opplever også fra tid til annen at for mange melder seg som frivillige, og at de ikke har mulighet til å legge til rette for alle som vil bidra. I mangfoldet av frivillige organisasjoner finnes det likevel noe for alle.

Frivillighetsbarometeret viser at rundt 60% av befolkningen gjør en eller annen form for frivillig innsats hvert år. Selv om mange er frivillige i løpet av et år, betyr det samtidig at en stor gruppe mennesker ikke har vært en del av frivilligheten. Noen er rett og slett ikke interessert i å være med i en organisasjon, lag eller forening. Men en stor andel av befolkningen er interessert i å engasjere seg, de har bare ikke blitt spurt om å bidra – og vet ikke hvordan de kan bli med.

Av de som melder seg som frivillige gjennom Frivillig.no sier ca. halvparten at de i liten eller ingen grad har vært frivillig før. Så det er mange som vil være frivillig hvis de blir spurt!

Det varierer mye mellom ulike organisasjoner og ulike oppgaver. Frivilligheten er frivillig, og det er du selv som bestemmer hvor mye tid du ønsker å bruke. Det er en god idé å avklare forventninger om tidsbruk med organisasjonen på forhånd. Vi vil ikke presse de som ikke vil eller ikke har tid, men heller åpne en dør for de som ønsker å engasjere seg. Det er mange av dem. Hver dag er det mange som melder seg til frivillige organisasjoner gjennom Frivillig.no. 

Det er masse frivillig innsats du kan gjøre som ikke må på meldekortet. Sjekk denne linken for unntakene rundt frivillighetsarbeid.

Regelen som gjelder er at på meldekortet skal du føre ”aktivitet som kan gi eller som normalt ville ha vært betalt”. Du skal altså ikke føre opp blant annet: "Ulønnet arbeid, sosiale tjenester og besøkstjenester for funksjonshemmede og eldre. Eller Arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag og liknende, for arbeid som normalt utføres av medlemmer og frivillige uten godtgjørelse."