Slik kan du bidra!
– Mange kunne tenke seg å bidra hvis de hadde blitt spurt. Derfor laget vi verktøyet Frivillig.no, som viser deg hva som trengs når, akkurat der du bor, sier Vanja Konradsen (51), som har vært prosjektleder i Frivillighet Norge de siste seks årene.
Veldig mange er ensomme i landet vårt, men frivillig innsats kan være en god vaksine mot dette. Det er givende, både for deg og den du hjelper. Og det finnes et hav av ulike måter du kan bidra på!
Veldig mange av de som bidrar som frivillige i Norge, gjør det fordi de har blitt spurt om å være frivillig. Men ikke alle har blitt spurt! Det vil Norsk Ukeblad og Frivillighet Norge gjøre noe med. Derfor spør vi deg nå: Har du lyst å være frivillig?
– Mange kunne tenke seg å bidra hvis de hadde blitt spurt. Derfor laget vi verktøyet Frivillig.no, som viser deg hva som trengs når, akkurat der du bor, sier Vanja Konradsen (51), som har vært prosjektleder i Frivillighet Norge de siste seks årene.
– Selv har jeg nok flest frivillige timer som håndballmamma, som svært mange andre rundt i landet. Da ble det både styreverv, avvikling av kamper i haller, vaffelsteking og dugnadsarbeid, og ikke minst vakter på Norway Cup, forteller tobarnsmoren.
FOREBYGGER ENSOMHET
– Da jeg begynte her, var målet å bidra til å forebygge ensomhet i befolkningen. Vi skulle vise vei for folk til ulike frivillige organisasjoner og gjøre det enklere å finne noe å bidra med. Vi er veldig glade for at frivillige organisasjoner har et gratis rekrutteringsverktøy og kan få delta i nasjonale og lokale kampanjer uten å måtte bruke så mye av sine egne ressurser på det. Det er cirka 30 000–40 000 besøk på Frivillig.no fra alle landets fylker hver måned, forteller Vanja.
Hun synes det er viktig at folk får muligheten til å engasjere seg i noe.
GOD FOLKEHELSE
– Vi pleier å si at «å gjøre noe for andre, gjør noe med deg». Frivillige organisasjoner er også en viktig arena for læring og mestring. Bare tenk på beredskapsfrivilligheten eller kultur organisasjonene! Her utvikles andre ferdigheter enn det som læres på skoler og arbeidsplasser, og som har vært så viktige for oss under både pandemien og flyktningkrisen. Jeg tenker at det er god folkehelse i å delta i et fellesskap og engasjere seg der man bor, sier hun.
“Å gjøre noe for andre gjør noe med deg.”
– Å bli spurt om å delta i frivillighet ser ut til å være en viktig grunn til at folk bidrar. Vi vet at ikke alle blir spurt, eller vet hvilke frivillige organisasjoner de kan bli med i. Det har vi gjort noe med. For Frivillighet Norge er det viktig å få ut til folk at de ved hjelp av et par enkle taste trykk på frivillig.no kan finne store og små frivillige oppdrag innen noe de kan tenke seg å bidra med i sitt nærområde. Samfunnet er i endring, og vi kan ikke ta for gitt at deltagelse i frivillige organi sasjoner går i arv av seg selv. Ofte spør man dem som har erfaring, flere verv og frivillige oppgaver allerede, mens mange andre kunne tenke seg å bidra hvis de bare hadde blitt spurt. Eller hvis de visste hva det var behov for. Det får de enkelt vite hos frivillig.no, forklarer Vanja.
MYE POSITIVITET
Hun ser at det er veldig mange som ønsker å bidra til at barn og unge får en bedre hverdag der de bor. Det er også stor interesse for å hjelpe flyktninger. Her mener hun de frivillige organisa sjonene er flinke til å gi opplæring og følge opp de frivillige som skal møte utsatte grupper.
– Det vanskeligste er å få menn til å melde seg til oppgaver som ikke involverer eget bosted eller barn. For eksempel når det er behov for voks ne menn som kan tenke seg å være aktivitetsvenner for andre menn med demens. Jeg vet at Nasjonalforeningen for folkehelsen stadig ønsker seg flere menn som frivillige, avslutter hun. •
“Den viktigste årsaken til at folk ikke deltar i frivilligheten, er at de ikke har blitt spurt. Vi trenger et felles løft for å øke deltagelsen, og noe av det viktigste vi gjør, er å vise frem alle mulighetene til å engasjere seg. Frivilligheten har noe som passer for alle, og alle har noe å bidra med.”