STERKT MØTE: Det ble et sterkt øyeblikk da redningsduoen Eddy og Ches møtte mirakeljenta Liv Sofie, spesielt for toåringens mor Bim.

TEKST OG FOTO: Norsk Ukeblad/ Heidi Løkken

En dag i september er hundefører Eddy (59) og hans redningshund Ches på rett sted til rett tid. Det skulle bli avgjørende for å redde et ungt liv.

Det er en uvirkelig følelse. Når du forstår at det er liv. Redningsmann og hundefører Eddy Leonhardsen tørker en tåre i øyekroken. En gledeståre. Det er for dette han trener i time etter time hver eneste uke og reiser ut på redningsoppdrag til alle døgnets tider. Det er for disse øyeblikkene.

– Det er da det er verdt det, sier han og smiler.

Historien om raset i Valsøyfjord i Trøndelag i begynnelsen av september har blitt fortalt mange ganger i mediene. Og det var to stykker som fikk spesielt mye oppmerksomhet. Nemlig Eddy og hans syv år gamle redningshund Ches. Hunden som fant toåringen som lå dypt begravet under den sammenraste bygningsmassen, men som på mirakuløst vis var uskadet.

SMADRET: Eneboligen i Valsøyfjord i Trøndelag ble ødelagt i raset i september. En eldre kvinne omkom. Foto: NTB

NÅR DET DRAMATISKE SKJER

Sammen er Eddy og Ches frivillige i Norske Redningshunder (NRH) og har vært ute på over 50 oppdrag sammen. Eddy har holdt på med redningsarbeid helt fra han var ungdom og meldte seg som frivillig i Ungdommens Røde Kors i 1974.

Ches ble godkjent redningshund for to år siden. At de to har et spesielt bånd, er det ingen tvil om. De har opplevd mye sammen. Ikke bare gjennom de mange redningsoppdragene de har deltatt på, men gjennom alle årene med opptrening, motgang og utfordringer på veien for å få Ches godkjent som redningshund.

Den dramatiske dagen i september, hvor mye gikk galt, men også så fantastisk bra, er en dag Eddy aldri kommer til å glemme.

– Den fredagen var jeg og Ches på vei tilbake fra en sondering i vårt lokale jaktterreng. Så tikker beskjeden om raset inn på mobilen. Jeg bestemmer meg for å kjøre ned til fergeleiet på andre siden av fjorden fra der raset har gått, og se om jeg kan være til hjelp, forteller han.

LUFTIG REDNINGSAKSJON: Av og til må Eddy og Ches flys ut i helikopter. Av sikkerhetsmessige årsaker må hunder i helikopter bruke munnkurv.

MELDER SEG

Med en gang han kommer ut av bilen, ser han at det som har skjedd, er svært dramatisk.

– Min første tanke er å melde meg til tjeneste. Jeg ringer operasjonssentralen og forteller at Ches ikke er godkjent for katastrofehund, men at vi er villige til å gjøre et forsøk, forklarer Eddy.

Han får beskjed om å avvente situasjonen til de får bedre oversikt. Imens kommer legen i Aure, som skal fraktes over fjorden i ambulansebåt. Han spør om Eddy også er på vei over.

– Jeg forklarer situasjonen, og mannskapet på ambulansebåten kaller opp innsatslederen på andre siden, sier han.

RASK RESPONS

Den raske avgjørelsen til innsatslederen skal bli helt avgjørende. Beskjeden som kommer over radioen, er ikke til å misforstå: «Få mann og hund om bord i båten og kom!»

Båtturen tar heldigvis bare noen minutter. Vel over på den andre siden kan Eddy ta den fulle realiteten inn over seg. Fem mennesker er berget ut, to er fortsatt savnet.

Det tar ikke mange minuttene før Ches markerer på bygningsmassene, og redningsmannskapet forstår at det må befinne seg mennesker inne i den raste bygningen, men de vet ikke hvor. Og det er umulig å komme seg inn uten stige.

– Ches har jo aldri gått i en stige før.

Men idet jeg sa ordet «søk» og pekte oppover stigen, klatret han opp stigen som om han aldri hadde gjort annet, forteller Eddy. Da Ches kommer inn i bygningen, markerer han kraftig på et sted. De forstår etter hvert at de savnede befinner seg langt under massene.

– Plutselig ser jeg at en i redningsmannskapet reagerer på noe. Så hører jeg det også. Det høres ut som et barn. Eddy og de andre roper: «Stillhet! Stans alt arbeid!» Det blir helt stille på rasområdet. De venter i åndeløs spenning. Så hører de barnet igjen.

– Ja … Eddy blir igjen blank i øynene. Det finnes ikke ord for følelsen. På rasområdet skjer ting nå raskt. Redningsarbeidet har gått inn i en ny fase. Det er liv.

– Man mister tidsbegrepet i slike situasjoner. Hvert minutt føles som en evighet. For du vet jo at hvert minutt teller for å berge liv, sier Eddy med alvor i stemmen.

FANT JENTA

MENNESKETS BESTE VENN: Eddy er en av mange hundeførere i Norske Redningshunder som ofrer tid og ressurser for å hjelpe når det virkelig trengs. Han er stolt over hvor langt redningshunden Ches har kommet.

Bygningsmassene må sikres før det er trygt å hente frem jenta. Takket være Ches vet de nå hvor hun er. Han har bestått oppgaven sin med glans. For selv om Ches ikke har tatt prøven som kreves for å bli godkjent for katastrofesøk, så er dette noe de trener mye på.

– I katastrofer er det ekstra viktig at hunden holder seg rolig uansett hva som skjer rundt. Og der er Ches eksemplarisk, sier Eddy og smiler.

Takket være godt samarbeid og et stort antall frivillige lykkes de i å berge toåringen ut. Det er et stort øyeblikk da de ser at jenta er uskadet. Jentas oldemor, som var sammen med jenta da raset gikk, var dessverre omkommet. Kanskje var det hun som reddet den lille jentas liv med sin beskyttende omsorg.

En måned etter raset tok familien kontakt, med ønske om å møte redningsmennene som var med på å berge Liv Sofie (2) fra raset, inkludert Ches og Eddy.

– Det var et veldig sterkt og rørende møte med våre redningsmenn. Vi er dem en stor takk skyldig. Det viser at det kommunale og frivillige redningsapparatet virkelig fungerer, og hvor viktig det er for å berge liv ved både store og små ulykker, skriver familien i en e-post.

Eddy selv beskriver opplevelsen som sterk og satte stor pris på å få treffe familien.

– Det var rørende. På toppen av det hele fikk vite at jeg faktisk var i slekt med familien, da min bestemor kommer fra Valsøyfjord, sier den modige hundeføreren.

STOR OMSORGSEVNE

Det er ingen selvfølge at Ches i dag er redningshund. Det skyldes en spesielt dedikert eier. I starten av utdanningen pådro Ches seg en leddskade som krevde et år med kostbar opptrening. Da han omsider ble frisk igjen, skjer det som kunne blitt katastrofalt.

– En kveld kommer Ches løpende inn i huset i panikk. Øyet hans er stygt skadet. Jeg får ikke kontakt med noen dyrlege på vakt, så jeg bruker det jeg kan om førstehjelp, og sitter oppe med ham hele natten, forteller Eddy.

Neste dag ender de til slutt opp på Stjørdal, hvor de har spesialister som under tvil vil gjøre et forsøk på å redde øyet. Operasjonen varer i mange timer.

– Klokken 12 på natten ringer legen. Hun er helt monoton i stemmen. Jeg tenker at nå har det verste skjedd. Men hun forteller meg at de har gjennomført en operasjon som aldri har blitt gjort før, og at det har gått fantastisk bra, smiler Eddy, tydelig rørt.

HYLLER DE FRIVILLIGE

I dag har Ches helt normalt syn. Men det går enda et år med rehabilitering før han kan fortsette på utdanningsløpet for å bli redningshund. Nøyaktig på femårsdagen sin blir han godkjent. Det er en stor dag.

– Vi er alle så glad i Ches. Han har en spesiell omsorgsevne. Med en gang noen i familien er syke, eller jeg har en dårlig dag, så er han der og legger hodet i fanget vårt, forteller Eddy.

Å få heltestatus og stille opp i mediene tar Eddy med ro. Det han derimot er mer opptatt av, er at det var minst 50 andre helter til stede rasdagen.

– De aller fleste var frivillige. Jeg må få berømme mannskap og frivillige fra brannvesenet, politiet og innsatsleder Håkon Flo. De fortjener alle like mye oppmerksomhet, understreker han.

Til gjengjeld har det kommet pengegaver inn til NRH etter medieoppmerksomheten, noe Eddy er svært takknemlig for.

– Det er vi helt avhengige av. Vi som driver med redningshund, står for mange av kostnadene selv. Så derfor stiller jeg med glede opp og forteller historien, slik at vi sikrer et godt og profesjonelt redningskorps, sier Eddy.